Lillebj�rn Nilsen "Beltet" |
Lillebj�rn Nilsen - Beltet Det var den heilage p�skemorgun og sille til kyrkja ride. s� sprette eg p� meg mitt sprotabelte, det glima v�ri s� vide. I Rosenlunden der kjenner dei meg. I Rosenlunden der kjenner dei meg. Som eg meg i kyrja kom -d� folkjet p� kne monne falle s� mange som p� sitt belte s�g, det gl�ymde p� Gud � kalle. Og presten framfer altaret stod, alt med si l�rde tunge. D� han vart vari beltet mitt, han gl�ymde b�' lesa � sjunge. s� baud dei meg tvo stutar. Og b�e s� vare dei kvite. Eg ville kje selje mitt belte burt, -eg totte det var fer lite. s� baud dei meg b�' sylv og gull og m�lte det upp i sk�ler. Men d� eg inkje mitt belte selde, d� gjorde eg som ein d�re! Og som eg d� heimatt fr� kyrkja kom -eg vart i s� galne tankar sl� bytte eg burt beltet mitt, fekk att eit fillepar hanskar. Fer beltet mitt var inkje s� net, som det var sj�ande p�: nakane var av sikebeinskjakar, og beltet av langebalm-str�... Lyric from www.lyricmania.com |