Kvelden kryper kj�lig inn i Johnnys hjem.
Selvtorturens timer, som han hater dem.
Midt blant venners varme fryser han seg ned,
s�ker etter smerten og rives med.
N�r gjestene er borte, g�r han til sengs med lyset p�,
og d�r i s�vn av redsel.

Over Johnnys ansikt faller m�rket fort.
Syk av sykdoms tanker glir han langsomt bort.
Han skjelver som av feber, stivnet. stum og blind.
Bakom Johnnys �yne n�r ingen inn.
Der pleier han de plager som legene har ignorert,
og d�r i s�vn av redsel.

Hele verden blekner under Johnnys n�d.
Glede over livet er blitt frykt for d�d.
Ingen vil forst� ham, helst gikk de forbi.
Her er allting ugjort, og ingen tid.
Han ser seg selv i mengden, s� ensom og konstant forfulgt,
og d�r hver kveld av redsel.