Johan e fri for gjeld, - men frustrert
som en f�rtidspensjonert.
No e livet hans halvert
og huset betalt.
No sitter han der, feit og forsagt
med musikk i langsom takt,
stuegrisen uten makt
n�r noe g�r galt,
et sted i det store velferdshavet,
levende begravet.
Kom inn og m�t

Johan, i sine beste �r.
Han venter p� en v�r,
men merker knapt at hjertet sl�r.
Johan, som skulle ha v�rt med,
men ser det hele skje,
mens tiden g�r.

Han f�ler seg s� streit. Han blir stum,
som om kilden hans va tom,
som om ingen bryr seg om
ka han har � si.
Han kjenner seg s� feig, p�tatt fjern.
Han har lagt seg sj�l i jern,
med et fjernsyn som et vern
ut mot det fri.
Han g�r til sin elskede med kler p�
og blader som han ser p�.
Snart sover han.

Johan, i sine beste �r,
som venter p� en v�r,
men merker knapt at hjertet sl�r.
Johan, som skulle ha v�rt med,
men ser det hele skje,
mens tiden g�r.