Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: �yvind Staveland

N� bygge n�tt� stille
si tynne stjernebro,
og �ve den g�r eng og skog
og maidagen til ro.

Den fysste sommarfuglen
har lukt sitt vingepar,
og som ein song av fred og jord
g�r s�vn fra gard til gard.

Men enn� v�ke dr�mmer
bak vegg og stengte grind.
I unge hjerter suse det
ei lengting s�r og linn.

Og febervarmt aleina
n�r alt har funne havn
lukke heite lepper seg
forelska rundt et navn.

Ei v�rnatt bygge stille
si stjernebr s� tung
� herregud, s� godt det va
og vondt � v�ra ung.