Babylon stjerner e himla l�ngt vekke,
hende dei blingse og tar ein dag feil.
Men morningen r�dme og kr�kene trekke.
Me fatte i g�ter, i glimt og i speil.

Adle mann ut i striden.
Reis deg og hent deg,
Det e siste liten.
Ei mor n�r minsten e sliten.
S� s�, opp igjen.

�, bli hos meg � te me skimte Gomorra,
et flakkandes innelys h�gt p� ein mur.
St� i et portrom med sitt p� det t�rra.
La na ver ledige, la meg ha tur.

St�, b�rst av deg skiten.
Reis deg og hent deg
det e siste liten.
Ei mor n�r minsten e sliten:
S� s�, opp igjen.

Dr�mma seg ut. I det siste partiet
bikke det �ve og flate seg ut,
n�r g�rsdagen sleppe, g�r tjangsane frie,
og alt ligge klart te � bjynna p� nytt.

Elsk, ikkje ver gniten.
Reis deg og hent deg,
det e siste liten.
Verden e skjeive � sliten.
Veksla inn sommartid
i siste liten.
Ei mor n�r minsten e sliten.
S� s�, opp igjen.