Postgirobygget "Pokerfjes (Bonustrack)" |
Postgirobygget - Pokerfjes (Bonustrack) Vi fant ham liggenede med hodet p� pulten min assistent politifullmektig Roger Hansen og jeg. Ikke r�r noen ting sa jeg og siktet til v�penet avd�de holdt i sin venstre h�nd. Keivhendt. Blodet hadde st�rknet som lim. R�dbrunt lim. Roger luktet p� det, men det luktet ingenting. Vi utvekslet et forst�elsesfullt blikk. Selvmord sa jeg og Roger nikket. Telefonr�ret l� av, han m� ha pratet med noen. Slengt utover gulvet fant jeg fem kort med reklame for Colgate null hull tannkrem p� baksiden. Jeg tok p� meg hanskene og la kortene utover bordet. Fullt hus. Nei, det er bare oss her, sa Roger. Han forstod ikke poker. Kortene Roger, kortene. Jeg fikk en meget god id�. Naturligvis var det min id�. Roger forstod seg ikke p� kvalitetsbevisst politiarbeid, eller poker for den saks skyld. Han har ikke akkurat pokerfjes, slik jeg har. Jeg kunne gitt ytterste lillefingerledd for en Havana, en dobbel Jameson, en medium r� brystbiff fra Thompson-kassellen og et slag poker akkurat n�. Men jeg dr�mmer. Telverket gav med de opplysningene jeg hadde ventet. Avd�des sist ringte nummer var en �pen pokerlinje for inntill fem deltakere. Middelaldrende, ensomme helter p� vei ut i solnedgangen. Jeg ristet p� hodet, tok et godt tak i h�ret hans og l�ftet ansiktet opp ifra pulten, og da mener jeg ansiktet. Kulen hadde g�tt inn i venstre tinning og ut igjennom h�yre �ye. Deler av ansiktet var borte, allikevel s� jeg det. De samstemte maskuline trekkene og musklenes harmoniske sammensetning. Enhver motspillers mareritt. Han hadde det. Han hadde pokerfjeset. Bare s� synd at ingen av motspillerene p� 820-nummeret fikk se det, eller f�le det p� kroppen. Stakkars j�vel. Han burde ha skj�nt at alle de andre sikkert juksa. Stakkars godtroende j�vel. Lyric from www.lyricmania.com |