Karpe Diem "Kampen mot klokka" |
Jeg forsov meg. Tar en kjapp dusj og kler p� meg. Plukker en vond morgen ut av kj�leskapet; det blir frokost eller lunsj. Jeg sm�l�per ned trappene. Hun st�r ved inngangen, som alltid. Hun ser p� meg. Jeg ser p� henne. Hun ser skuffa ut. - Klokka er 2, sier hun. - Hold kjeft, sier jeg. Jeg g�r mot bussen. Dama f�lger etter meg. Jeg g�r inn bak og bytter CD f�r jeg setter meg. Headsetet p�, Nick Drake med Time has told me. Hun setter seg p� sete ved siden av og smiler h�nlig. Jeg stopper l�ta, snur meg kjapt mot hun. Ansiktet er slitent, �yelokka sort hud. - Hvem er du? Hva vil du? Skal du si no eller? Hun holder kjeft, vindusruta ut er kinoen hennes. Jeg ser p� klokka mi. Hun ser p� meg og jeg blir stressa, men f�ler meg samtidig plutselig feig. - Hei Carpe Diem, sier hun. - Jeg veit hva du vil, s� utnytt meg og bruk meg; det er for deg jeg er til. Jeg ser p� klokka mi og l�per som faen - er b�de redd og har f�tt d�rlig tid. Hun stopper opp. Jeg stopper opp og tida st�r stille i 10 sek, tar tak i hun, men dama var'ke s� villig. Og plutselig er det jeg som l�per etter dama. Dama l�per fra meg, jeg blir fra meg, svett og kvalm. Og hva n�? Glipper fotfeste, men jeg er vant til � sl� meg. Hun stopper opp. Jeg ser p� hun, og det er da det sl�r meg. Hun ser p� meg. Jeg ser p� klokka. - Er du... Vent, ikke g�! Jeg har h�rt om deg, men hvorfor er du alltid d�rlig n�r du m�ter meg? - Det er din feil, sier hun. Gidd � grip livet, og du kan f� meg god og jeg kan bli p� din sie. Hun lener seg fram, og speiler seg i klokka mi. L�fter meg og st�tter meg og tar meg med til blokka si. Og jeg skj�nner godt hvorfor hun m� v�re inne. Ute kan hun ikke lege alle s�ra mine. Lyric from www.lyricmania.com |