Jan Eggum
"Underveis"

I hj�rnet av kafeen kryper noen inn,
som tappert pr�ver � bevare roen sin,
men en i andre hj�rnet har alt tatt kontakt.
Han e uforberedt og ikkje nok p� vakt.
Han tolker blikket som �amour>' med vin og peis.
For han betyr det bare at han e
underveis.

Han ville opp og ut, men hatet � bli f�dt.
Han ville vokse, men ikkje bli stor f�r han var n�dt.
Han likte kryssord, skatter, UFO, puslespill,
alt han ikkje skj�nte, alt han ikkje helt fikk til.
I dr�mmen var han romfarer �in auter space�.
Han ville ikkje n� frem, ville vere
underveis.

S� han fikk ingen examen, han gikk ikkje til topps.
Han syntes alltid han tjente for lite!
Han tok hver ledig taxi. Han lengtet med hvert tog.
Han elsket alt han nesten kunne vite.
Han samlet alt som ikkje kunne bli komplett.
Han diskuterte helst der ingen kunne ha rett.
Han var i opposisjon uansett kem som var makt.
Han aksepterte aldri at siste ord var sagt.
Han ville h�yere. Hans liv var som en heis,
for han var bare lykkelig n�r han var
underveis.
S� han som no vil tro han e blitt m�let hans
Skal lere han var bare ved til b�let hans,
og f�r han har erobret han, vil han g� lei,
og f�r han skj�nner noe, har han g�tt sin vei.
Han planlegger i tankene en siste reis,
der rummelen for evig er � vere
underveis.