Jan Eggum "Mor tid" |
Etter �r i hennes tjeneste er hun i dine tanker, men de lengste og de peneste minuttene du sanker, m� du kaste bort. Du vil ut av hennes dragning, men du f�ler at du eldes, for som m�rket f�lger lyset, vugger hun deg til du sover, og din korte dag er over. I din sorg er hun en tr�ster, uforanderlig og st�. Hun er alles skygges�ster, og hvis noen skulle d�, s� finnes andre som vil ta av hennes rikdom. N�r du v�kner til en tidlig sol, er hun ditt f�rste m�te. Ved ditt vindu st�r en kaprifol som hun gir kyss s� s�te til den visner hen. Og du hilser henne ikke, men du f�ler at du eldes, for som m�rket f�lger lyset, vugger hun deg til du sover og din korte dag er over. Hun har tusener av hjerter, evig lever hennes kropp, men hun kan aldri kjenne smerter, hun er kald fra bunn til topp, og hun vil jage deg som du har jaget henne. Du kan stanse hennes hjerteslag og knuse hennes �ye, men hun vil alltid gi deg neste dag, i hennes hengek�ye f�r du aldri ro. Og du merker henne ikke, men du f�ler at du eldes, for som m�rket f�lger lyset vugger hun deg til du sover og din siste dag er over. Lyric from www.lyricmania.com |