Jan Eggum
"Klister Kafe"

Gamle kamerater har for lengst g�tt hjem
og l�st inn lykken i sin eget hus.
Min forpinte nye klasse st�r og ler av dem
med sine lepper imot fylte krus.
Kom, vil du v�re med
p� Klister Kafe?
Hvert ord er fritt
og verden er delt i svart og hvitt.


H�r, min triste bror vil ta sitt liv igjen.
Han leser opp sin nye nekrolog.
Ingen l�rte ham � kjenne,
men han m� ha ti spenn
s� han kan hoppe foran siste tog.
�, fyll ditt glass, bli med
p� Klister Kafe,
hvor tiden st�r
og hver mann er sint, men aldri sl�r.

Se, min kunstner-venn har hatt suksess p� ny,
han har et svar p� alt i sine glis.
Kjentfolk vil sl� av en prat, men de er bare til bry.
Han plages stort av b�de ros og ris.
�, snik deg inn og se
p� Klister Kafe,
elitens rus,
n�r de dikter opp sin bitre blues.

Se, min stolte s�ster vil ha revolusjon
og rapporterer til sin pils i kveld.
Hermes stensilerte s.lmhet er blitt en pasjon,
men hun sier aldri hva hun mener selv.
�, sl� deg l�s, v�r med
p� Klister Kafe
hvor blinde ser,
og gr�ter ii kor, mens verten ler.

Alle sm� bohemer ser sin krane stengt
og frie kvinner st� med �pne skj�d.
Deres aggresjon er druknet, deres lommer vrengt,
og verten tjener sitt solide br�d.
�, vi har satt oss fast
i Klister Kafe.
De doper oss,
s� vi ikke t�r g� ut og sl�ss.