Du var fylt atten.
Du var livredd for din sanne natur.
Du lot 'som om du valgte � leve alene.
Jentene sa:
Javel, han er vel bare litt s�r og sur,
men alle de som smilte til deg, var pene.
S� inviterte du vel
en ut p� kino en kveld,
men han va opptatt, han sa nei takk,
og der tilbake sto du.
De e ikkje lett � vere gutt
og vere jomfru!

Du var fylt nitten
d� det oppsto nok en situasjon:
Du traff en dame p� jernbanekafeen,
og f�r nattoget hadde avg�tt i fra Bergen stasjon,
hadde han f�tt deg med i sovekupeen.
� ja, s� klinte du vel
i en og annen tunnel,
men alt p� neste stopp s� kom det p� en sur gammel frue.
Det e ikkje lett � vere gutt
og vere jomfru!

S� ble det bygdedans.
Du trodde ikkje du hadde tjangs,
men en var s� s�t og frekk: I
Hon ville slettes ikkje ha seg vekk.
Hon hadde stjerne-�yne og kr�llet h�r
og varme blikk og faste l�r
og der sto du:
En jomfru!

Ja, du var tjue,
s� du var i alle fall gammel nok,
men du ble st�ende der helt forsagt og gape.
F�rst var du unnskyldt,
for s� lenge dansebandet spilte rock,
hadde du enno en gang grunn til � tape.
Men s� tok hon f�rste slow,
og alt ble plutselig love�.
Du kom p� hyttetur,
og gosj og gru
og hutte meg tu!
F�r det ble morgen,
var du ikkje lenger jomfru.

Moralen e faktisk sann:
Gutter som seint blir til mann,
tar endelig sitt monn igjen
som evig unge menn.
Den har alt til gode,
som i ungdommen var jomfru!