Jan Eggum "Falt imellom stolene igjen" |
N� er jeg falt imellom stolene igjen. En annen satte seg p� plassen min. Jeg ville gi ham litt av stolen som en venn. N� sitter han og vil ha retten sin. Det st�r en flokk: av narrer rundt og venter p� en krakk. De kaster gjeme andre vekk: og sier aldri takk. S� sitter de i hver sin stol og tilber hver sin lille sol med beina p� min rygg og kaller meg stygg. N� har jeg g�tt meg vill i grenseland igjen. En jaget skrek om hjelp i lengre tid. Jeg ville bare hjelpe ham til � bli fri. N� er jeg selv der midt i ildlinjen. Det st�r en h�r p� begge sider, jeg er desert�r. Jeg kommer mellom dobbel ild, man skyter f�r man sp�r. Soldaten vet hvor han skal st� og jeg kan bare g� og g�, men lader de p� ny da s�ker jeg ly. N� er jeg havnet i et fossestryk igjen. Det kom en stemme langt der borte fra. Jeg ville bare h�re etter hva den sa. N� har jeg glemt at jeg har mistet den. Det st�r et kull av landkrabber og venter p� en b�t som er g�tt ned, men alle h�per - ingen vil bli v�t. S� st�r de der p� hver sin bredd og skriker kjeften ut av ledd og jeg m� h�re p� og ikke forst�. Lyric from www.lyricmania.com |