Jan Eggum "eneboeren" |
Han slo seg opp et skur av skrot p� finsiden av fjellet, der ingen stier stakk seg fram og intet fly falt ned. Hans kall var kastet, goder glemt. Sin far lot han fortelle: Han ville vekk fra verden, fri som fugl og fylt av fred. Det var s� vakkert v�r. Han tro blant tause tr�r. Skulle han n� Nirvana i natt? Han borte ble fra blokk og by, men n� var han alene. Og satt i siv og sand og sn� og spiste bark og b�r. Og sn�en var s� skj�nn i sol og plantene s� pene. Han hyllet hav og himmel og naturen norsk og n�r. Det var s� vakkert v�r. Han sang med spurv og st�r. Skulle han n� Nirvana i natt? En dag han tok sin tredje tur, fortapt i sine tanker, kom han forbi et heslig hus p� toppen aven nut. Det lignet p� hans eget hi, av hull og pl�sne planker. Han stusset sm�tt, men skvatt da det kom en kvinne ut. Det var s� vakkert v�r. Hun klatret uten kl�r. Skulle hun n� Nirvana i natt? Det gikk en time, trolig tre, men fjellet var i flamme. En eremitt fra ensom egn ble galen av sin gl�d. Med doven dyd tok bruden bad, han stupte med det samme. En eneboer falt i eneboerinnens skj�d. Det ble s� vakkert v�r da han ble henne kj�r. De hadde glemt Nirvana p� en natt! Moralen er: Nirvana er for den som t�r g� ensom i sitt liv! Lyric from www.lyricmania.com |