G�te "Inga Litimor" |
Inga Litimor p� handkvern i kongsgarden mol og kvad dei sm� visone av ljos og liv og sol -aldri nokon kunne kvea som ho Litimor den unge og den vene D� gjekk det bod at Inga m� tr� for kongjens stol og kveda alt som lyser av liv og ljos og sol. Ho kom seg til kongshall i skor fr� finnegarn med hjartebank i bringa det bar for kongjen fram. Fribore namn og �ra deg kongjen gjeva vil; no, Inga, kan du syngje som best det h�ver til. Takk, stor er kongjens �ra, song fugelen p� kvist; men betre v�re elska, veit mannebarnet visst. So h�yr eit ord, mitt siste: Eg byd deg brudelin. Det er den unge kongjen som sj�lv m� verta din. Men d� m� kongjen veta han ikkje skjemmast tarv; for eg er kongjedotter, og han sit i min arv. Og der vart vigsle-veitsla, og songen auka p�, og hev'kje nyst dei slutta, s� varer det end� Lyric from www.lyricmania.com |